Han ble født den 4. juni 1903 i Solum ved Porsgrunn. Has foreldre var Edward Hansen Vik og has hustru Ana Maria Pederson. Han var den yngste av seks søsken, og gikk på hjemmestedets skole. Senere kom han inn på Akers Mekaniske Verksted i Oslo. I 1921 gikk han til sjøs som mannskap. Senere, mønstret han på som maskinsjefom bord på den norske motorskonnerten Ulva. Ulva seiltekl. 16.00 den 16. mai 1926 fra Brevik med kurs for Søramerike. Etter en rolig seilas, ankom de Guayaquil den 14. juli.

Skipet tilhørte et norsk samvirke som skulle sette opp en hermetikkfabrikk på Galápagos-øyene. Prosjektet slo feil bl. a. på grunn av dårlig styring av dets representanter i Guayaquil og Quito. I april 1927 beslagla den ecuadorianske regjeringen Ulva for å dekke gjelden som samvirket hadde stiftet i landet. Skipet ble overdratt til Ecuadors marine, flagget byttet og navnet forandret til Patria. Forsvarsminister Leonardo Palacios ga så guvernørAmalio Puga Bustamantei Guayasprovinsen fullmakt til å hyre mannskap. Herman Hansen Vik ble utnevnt til maskinsjef da det på denne tid ikke fantes noen i landet som hadde erfaring med Dieselmotorer.

I mellomtiden hadde Hansen Vik blitt venn med Kaptein Eduardo Whilley Lecaro, som var gift med Mercedes Serrano Avilés. Vennen presenterte ham for sin svigerinne Panchita, og de to ble forelsket. Hennes far, Dr. Pedro Martín Serrano Martínez, en tannlege som var født i Cuenca, ble klar over at deres kjærlighet var alvor, så han fikk undersøkt om Hansen Vik var gift i Norge. Da han fikk svar på dette, ga han sitt samtykke til forlovelsen.

I 1928 begynte Hansen Vik å arbeide for S.K.F. som importerte bl. a. de svenske Polar Atlas-motorene. Ekteskapet ble inngått den 18. oktober 1930 i brudens hjem, i gatene Malecón og Panamá. Det ble et lykkelig ekteskap som etter hvert fikk fem barn. Senere ble han sendt av S.K.F. til Esmeraldas for å installere et renseanlegg for vann og pumpesystemet for å føre vannet til selve byen. I 1931 hjalp han til med å forbedre forholdene i Guayaquil,da han var med på å installere byens første kloakkanlegg.

I 1935 gikk han over til Anglo-Ecuadorian Oil Fields, som eide oljebrønner på Santa Elena-halvøya, hvor han ble sjefingeniør og oppsynsmann for tre skip som firmaet hadde hentet fra England – Ciprés, Guaro og Anniedith – som skulle ta seg av transporten fra raffineriet i La Libertad til havnene Guayaquil, Manta, Bahía de Caráquez og Esmeraldas. På denne tiden bodde han og familien i leiren i Ancón.

Víctor Emilio Estrada Sciacaluga ansatte ham til å lage metalldører med kodelåser til lagrene hvor Banco La Previsora oppbevarte penger og dokumenter, og til hvelvene hvor sikkerhetsboksene var, alt dette i deres nye bygning. Han installerte også en del utstyr som var hentet fra U.S.A. – metallskranker til betjeningen, rekkverk, belysning og elektriske system generelt.

Dr. Serrano hadde flyttet til New York med sine foreldre i begynnelsen av det 20. århundre. Her studerte han tannlegeyrket ved Columbia University og begynte sin karriere som tannlege. Tilbake i Guayaquil, åpnet han sin praksis, og grunnla senere Apoteket Serrano som solgte farmasøytiske varer og varer for tannlegebransjen i de berømte amerikanske merkene Vitamin Corp. og White. Han innførte også norsk levertran i merket Iceland. Han var med på å grunnlegge tannlegefakultetet ved Guayaquils Universitet, hvor æreshallen i fakultetet er oppkalt etter ham.

I 1939 ble Hansen Vik mekanisk bestyrer for gruvene i Macuchi, i Provinsen Cotopaxi, hvor Cotopaxi Exploration Co. of Ecuadordrev utvinning av malm som inneholdt gull, sølv, kobber, jern, osv. Denne ble sendt til U.S.A. Avstanden fra Macuchi til Quevedo er på nitti kilometer over en steinete vei som er hugget ut av fjellveggen. Stedet er ulendt og det regner hele året. Malmen ble transportert sekker på 250 pund, som var importert fra U.S.A.

I 1941 bestemte firmaet seg for å bygge en smelteovn for å kvitte seg med jorden, og lage metallplater på 300 – 350 punds vekt. Smelteinstallasjonen hadde en ovn som var 70 meter lang, 25 bred og 15 meter høy, bygget av ildfast stein importert fra U.S.A.

Hansen Vik ble senere sendt til Guayaquil for å organisere transporten av ojen til brennerne og for å sette opp en leir ved San Camilo. på andre siden av floden fra Quevedo. Lekterne kom oppover floden med fire tanker som lå på kobberplater festet til bunnen, og reiste tilbake til Guayaquil med disse tomme. De reiste hver eneste dag. Hver lekter ble tauet av Diesel-drevne taubåter. Platene med mineralet forlot Macuchi, gikk gjennom Quevedo og Guayaquil, og ble endelig fraktet i tollvesenets lektere til Grace Lines skip som lå ved Puná.

Gruveselskapet hadde sine lager for varer som skulle sendes til gruvene, opphalingsslipp, tørrdokker og andre anlegg ved Guayasfloden og i Provinsen El Oro. Der lagret de kopperplatene, varene til gruvene, og et oksygenapparat. Men i 1942bestemte firmaetat de skulle forlate gruvene og landet. Deres installasjoner i Guayaquil ble solgt av Hansen Vik til Luís Noboa Naranjo, den eneste som var interessert i handelen, da han hadde etablert Piladora Ecuador og fikk bruk for det meste av utstyret.

Herman Hansen Vik arbeidet en kort tid for Noboa i et firma som drev med reparasjon og vedlikehold av fartøyene og utstyret han hadde tatt over. Men i 1945 gikk han over til Frutera Sudamericana Co. Ltd. som deres sjefingeniør og transportsjef. Dette selskapet utførte appelsiner og bananer til Chile, og innførte fra dette landet druer, epler, pærer, ferskener, moreller, jernstenger og salpeter. Deres installasjoner lå ved elvebredden og var naboer til Electric Company of Ecuador og den Nasjonale Skofabrikk. Firmaet eide også lektere og taubåter, hovedsakelig for å transportere bananer. Senere, begynte Hansen Vik et elektrisk verksted hvor det ble reparert elektriske motorer og ladet batterier.

Etter anbefaling fra Anglo-Ecuadorian Oil Fields Co. ble Hansen Vik ansatt av Lloyd’s i London som inspektør for kjøleanleggene om bord på skipene som lastet bananer i havnene Guayaquil, Puná, Puerto Bolívar, Bahía de Caráquez og Esmeraldas. Han måtte godkjenne skipene før lasting, etter å registrere temperaturer og undersøke utstyret om bord under avkjølingstiden, for å gardere forsikringsselskapet mot reklamasjoner. Reisen til disse havnene, i motsetning til dagens forhold, kunne ikke gjøres i bil, og man måtte ta sjøveien eller bruke småfly. Reisen til Puná tok fem timer når tidevannet kom innover, mens det tok tre når det var på vei ut.

I 1951 ble han sjef for Guayaquils vannverk på La Toma, hvor han holdt oppsyn med reparasjonene av de amerikanske Workington-pumpene og instalasjonenav Fairbanks-Morse pumpene og Diesel-motorene. I 1953 sa han opp under den nye kommunale administrasjonen til Pedro Menéndez Gilbert.

Herman Hansen Vik gikk bort i Guayaquil den 15. januar 1956, bare 53 år gammel.